Kjøttkraft i tre akter

Å lage kraft er en lang prosess. Det tar ca. 6 timer. Denne oppskriften er derfor skrevet i form av et stykke som tok plass på den store scenen i Schweigaardsgate, nærmere bestemt kjøkkenet i nr. 77a.

Sceneanvisning: Det ligger en haug med kraftben på kjøkkenbenken(ca. 1 kg), en stor gul løk, én gulrot, to laurbærblad og 1 ss med hele pepperkorn. En håndfull oksehaler (ca. 0,5 kg) er også med i bildet for å gi en ekstra kraftig kjøttsmak.

1. Akt -Anskaffelsen

Jeg dro på Grønland basar og kjøpte en haug med kjøttben til 35 kr kiloen. Dette skulle bli kraft. Lørdag -ingen planer for hverken dag eller kveld- kan det bli skjønnere? I hvert fall kom jeg hjem med en mengde kjøttskav tilsvarende et lite dyr antagelig. Jeg brunet bena. Den gjengse kjøttkraft skal inneholde det man kaller «De fire store» altså gulrot, løk, purre og persillerot. Jeg hadde én gulrot og en del løk så min kraft ble litt forenklet på den måten. Det viktigste er uansett selve kjøttsmaken. Klokken var ca. 16.00 og jeg hadde nettopp brunet bena og halebitene. Nå ble det tilsatt kaldt vann så det dekket opp til kanten av kjelen. Noen av bena stakk opp, men dette sank sammen etterhvert. Så var det bare å la det ligge og småputre på 1/3 varmestyrke i 6 timer.

Det ble et kjøttben til overs. Den ga vi til bikkja.

2. Akt -Åpenbaringen

Det var blitt godt utpå kvelden. Georg og Nils var nå til stede på kjøkkenet. Det ble drukket øl, vin og spist curry. Mia hadde dratt, så nå hadde kjøkkenet fått et snev av herreklubb. Det er nå vi kommer til vendepunktet i vårt storslagne spectacle. Nils: -Jokke jeg tror du har driti deg ut. Jeg: -Ok, hvordan da? Nils: -Du har jo ikke fjernet den blå plastikkbeskytteren foran linsen på mobilkameraet ditt! Jeg: -Å, faen. (Hvor dum går det egentlig an å bli?)

Hr. Norheim setter en rød strek under til årsaken til problemet.

Ja, det var sant. Det var ikke fetteim, tåke eller skodde som har forbannet meg med dårlig bildekvalitet. Det var at jeg selv ikke hadde fjernet coveret på linsen. Da var i hvert fall det oppklart. All honnør til Nils og hans årvåkenhet.

Klokken var blitt 22.00. Det var på tide å sile kraften.

Det luktet «kraft»-ig (høhø) av gryten som hadde stått i seks timer. Jeg fjernet alle de store bena og la dem i matsøpppelet. Jeg silte kraften og fikk utvinnet store mengder med deilig fett langkokt grytekjøtt. Den sparer man til siden. Rett i fryseren. Kanskje en ungarsk gulasj vanker i løpet av nær fremtid? Kraften ble satt i kjøleskapet. Jeg var for full til å gidde å ha den over i poser nå.

3. Akt -resultatet

Dagen etter gikk jeg i kjøleskapet og fant kraften i en tilstand som jeg hadde håpet at den skulle være i. Den hadde skilt seg. Fettet hadde dannet en hard hinne over kraften som lå under med gelékonsistens. Jeg kunne hakke fettet og fjerne det som et islag på en dam.

Kraften er som den skal være: Geléaktig aspik som er klar til å legges i mindre poser og wackes inn fryseren hvor de kan ligge og drømme søtt om hvilke deilige retter de vil bli brukt som basis til i fremtiden.
Teppefallet står for tur. Lykke til med dette langvarige kokeprosjektet. Sett av en fridag, det tar jo tross alt tre akter å lage det.