I går var kvelden før kvelden før kvelden og i dag er altså kvelden før kvelden. Det kribler i julefoten og i morgen vil nordmenn med fettglinsende godt humør basert på akevitt til maten synge julekvad for full hals i de tusen hjem.
Jeg tenkte først å fortelle et gamle julefolkeeventyr som er like aktuelt da, som i nå, om hvor kjipt det er hvis man ikke rekker pol og butikker på dagen før dagen.
Den syvende søndagsåpne butikksjef i huset
Det var en gang en mann som var ute og ferdes på lille julaften for å handle mat, gaver og drikke. Etter langt om lenge ble klokken plutselig mye og han hadde sittet på caféer og barer og bare soset og latt tiden fly. Han kom til en butikk som var så gild og stor. «Her skal det bli godt å få julehandlet litt», tenkte han. Men klokken var jo blitt over ni, å nei! Alt var stengt, og kom til å være stengt i nesten en uke fremover. Butikkene hadde tre lag med gitter foran seg og på døren stod det med røde store bokstaver: «STENGT!!!» Og det var spikret med treplanker foran gitteret og satt opp kjettinger med hengelås. Skikkelig stengt med andre ord. Han banket alikevel på døren til butikken og da kom en medarbeider som holdt på med vareoppteling og åpnet. «God kveld, kan I låne meg butikkrom i kveld?» spurte mannen. «Snakk med sjefen min, han sitter der borte ved varehyllene.» Ok, fett, tenkte mannen.
Der satt en gammel krok og talte varer. «God kveld kan I låne meg butikkrom i kveld?» spurte mannen. «Snakk med sjefen min», sa han og pekte innover mot frukt- og grøntavdelingen.
Der satt en enda eldre og krokete mann og hadde vareopptelling varer. «God kveld kan I låne meg butikkrom i kveld?» spurte mannen. «Snakk med sjefen min», sa han og pekte innover mot ferskvareavdelingen.
Der stod en ganske gammel mann og feiet gulvet. «Kan I låne meg butikkrom i kveld?», spurte mannen. «Snakk med sjefen min, han står der borte», sa han og pekte inn mot frysediskene. Herregud ass, tenkte mannen. Så mange sjefer!
Ved frysediskene satt en endra eldre gråhåret mann med langt skjegg og målte temperaturer. Jaja, jeg får vel pent gå bort og spørre ham da, tenkte mannen. Han gikk bort til ham. «Kan I låne meg butikkrom i kveld?» Det ble stille. «Hæ? Du må snakke høyere jeg hører faen ikke hva du sier!» Kvekket den gamle butikkmannen. Mannen skvatt nesten og ropte ut «KAN I LÅNE MEG BUTIKKROM I KVELD!?», og nå hørte han. Først kom et grøtete host og et kremt, «Nei, host! hrølg! Nei, du må snakke med sjefen min da vettu, veit da faen jeg om detta! Han står der borte «, kvekket han videre mens han pekte innover mot øl- og brusavdelingen. Jaja, det var vel bare å gå videre og spørre enda en, tenkte mannen.
Han gikk bort til gubben på øl- og brusavdelingen og ropte «KAN I LÅNE MEG BUTIKKROM I KVELD!?» Mannen ble møtt med et skjelende blikk og et ansikt som så ut som et spørsmålstegn. «… eh? …». Det kom bare noen pipete lyder fra den eldgamle mannen. Her måtte det tyngre skyts til så mannen tok et magadrag og klemte til: «KAAAN I LÅÅÅNE MEG BUTIKKROM I NATT!!?». Nå brøt det gjennom. «S-s-s-snakk med sj–sj-sjefen mi-i-i-i-n», pep det fra gubben mens han pekte inn mot brødavdelingen. «Åh, shit, faen, jøye meg og fyterakker’n!» Brøt mannen ut i frustrasjon. Hvem i all verden er DET nå da?
Da mannen kom til brødavdelingen så han ikke først sjefen, men så fant han en utrolig gammel mann liggende mellom noen loff og styrte noen brødvogner frem og tilbake med en liten fjernstyrer. Han var så sinnsykt gammel ass. «KAN I LÅNE MEG BUTIKKROM I NATT!!!??? JEG MÅ HANDLE TIL JUL!» ropte mannen, som nå var blitt god og varm i stemmen og begynte å få teken på dette. Den gamle gubben lyste opp «…Er’e deg Folke? Kommer du helt fra Ulefoss for å jobbe med oss i dag du a?» Neinei, nå ble det surrete. Mannen ropte ut, gestikulerte og forklarte helt til gubben skvatt opp: «ÅH, FAEN! D-d-d-du er en av de iddiotene som ikke rekker butikkene før Jul du p-p-p-åsan!» Han var ikke så senil alikevel. Han bare pekte innover mot personaldøren. Og jeg tenkte at hvis han hadde mer evne til å tale så ville han vel sagt at jeg skulle snakke med sjefen hans.
Mannen gikk bort til personaldøren som plutselig åpnet seg. Der kom han inn til et kontor hvor det satt en bittebitteliten gubbe med langt hvitt skjegg og øyne så store som tinntallerkener. Ved siden av seg hadde han et digert pusteapparat. Kontoret var helt sinnsykt bra tilrettelagt for bevegelseshemmede. Dette må være den eldste gubben noensinne! Mannen tenkte at nå må jeg rope ut igjen. Men den eldgamle gubben tok plutselig frem et kobberhorn som var omtrent tre ganger så stort som ham selv og satte det til øret. «S-s-s-s-njakk t-t-t-t-il m-m-m-meg, b-b-barnet mitt», klynket han. Mannen tenkte at nå må han vel spørre igjen (herregud ass) «God kveld sjef, kan I låne meg butikkrom i natt? Jeg må handle til jul, men rakk ikke åpningstidene» Det ble stille først. Men så lød fra den gamle skrotten. «S-s-s-øndag-g-g-handlel, b-b-b-bra…» Og så brøt veggen opp og der stod det hyllevis med varer og et selvbetjent kassapparat av gull! Det var svineribbe, medisterkaker og julepølse, pinnekjøtt og kålrabistappe, surkål, rødkål og rikt utvalg av matvarer ellers. Det var juleøl og julebrus og til og med et lite polutsalg med mange sorter akevitt. Det var så gildt at mannen lyste opp og tok frem en handlevogn. Og da han hadde handlet ferdig kom en skikkelig ålreit butikkmedarbeider og hjalp ham med pakkingen. Ja, nå var det godt han hadde funnet den rette søndagsåpne butikksjef i huset!
Surkål og saus til ribbe
Håper eventyret falt i smak. Det var preiket, nå kommer litt matlaging. Surkål… Ja, jeg bruker hvitvin og eple. Det blir godt. Her er min surkåloppskrift.
Man trenger:
En hvit hodekål
2 dl hvitvin
1-2 dl eddik
Salt
Sukker
Karve
Ribbefett/ribbeskjy eller smak
Kutt surkålen i strimler og legg det i en gryte. Ha i litt salt og sett på varmen når kålen har blitt fuktig.
Ha i hvitvin, eddik, sukker og karve og kok opp. La det hele koke i omtrent 40 minutter. Tilsett ribbefett fra ribba. Men ta bare litt, fordi meteparten av ribbeskjyen skal i sausen.
Min saus til ribbe:
Man trenger:
Smør
Mel
Vann
Pils
Cognac
Pepper
Epler, skåret i så små biter som mulig
Worchestershiresaus
Ribbesky
Lag en jevning av smør og mel, vær litt raus med mel og smør hvis du skal ha mye saus. Her er greia at man lager en slags sausebase som man tilsetter ribbefett på julaften etter ribben er ferdig.
Når jevningen er klar så tilsettes øl, cognac, worchestershiresaus, epler og la det koke så lenge som mulig. Sørg for at sausen er ganke tykk fordi ribbeskyen er jo ganske så tynn. Du tilsetter ribbeskyen og koker den videre.
Da gjenstår det bare å si God jul!
Matpreik 