Oksens leverpostei

I bydelen Grønland i Oslo er det ikke svinelever det første du bør regne med å få tak i. Halalens imperativer ruver over oss her i denne delen av byen. MEN! Fordelen er at det popper opp slaktere i dette området, med god kvalitet og lave priser! (Da uten svin i assortementet selvfølgelig.) Jeg dro på Oslo kjøttsenter og snublet over en okselever. Det eneste jeg tenkte at var fornuftig å gjøre med den var å lage en deilig postei. Jeg skaffet noe lettsaltet flesk på Rimi, siden spekk heller ikke står på innkjøpslistene i dette området. (Noe man bør ha i en postei.) Dette ble altså en slags familiepostei (Det er de butikkene kaller det når de lager farser og kjøttdeiger med kjøtt fra både okse og svin.) Eller leverpostei à la okse om du vil. Det er også grunn for å kalle denne oppskriften or en litt forenklet leverposteioppskrift.

Man tager:

500 gram okselever

500 gram lettsaltet sideflesk. (Fjern skinnet, behold spekket.)

en halv stor gul løk, grovhakket

4 ss mel

Rødt, grønt og/eller sort pepper (Det er veldig godt med litt forskjellig pepper i.)

1 cl brun akkevitt (Om du har stående) Cognac er også veldig godt i, men vær forsiktig -det setter mye smak.

To flate ss salt. (Flesket er lettsaltet og gir allerede saltsmak.)

Et par bæter hvitløk

Mmmmm… å ikke like lever? Hva? Det er jo dritgodt!

Man gjør slik:

Skjær flesket, både kjøttet og spekket i terninger. Skjær leveren i noen mindre biter, det er seigt, blodig og klissete, så ha litt fokus på renslighet under behandlingen av denne råvaren.

Hakket løk, hvitløk, flesk og lever går i foodprofessoren (Eh… Haha?) Det kjøres godt til det jevnt og fint, ha i salt, pepper og akevitt. Kjør videre, det skal bli smooth, fint og sausete.

Finn en ildfast form, dekk den med aluminiumsfolie, så blir det litt mindre å vaske opp etterpå, hell hele guffen i formen. Jeg liker å pynte toppen med farget pepper og litt ferske urter.

Stekes på 155 grader i én time!

Nytes lunt på et rugbrød med sylteagurk, stekt champignon og godt smør. En champion på koldtbordet, en suksess på brødskiven og en raddis på høytidsfrokosten!

 

Reklame

Janssons Fristelse

 Den svenske operasangeren Per Adolf «Pelle» Janzon skjenket verden denne retten. Navnet ble dog ikke tatt i bruk før 40 år etter opersangerens død. En sexpack öl, snaps och ansjovisgratäng. -Man behöver väl inte mer? Stian kaller det bare «The Swedish Miracle». For ubeskrivelig godt er det, og retten gir full rettferdighet til utsagnet -det enkleste er ofte det beste. Ingen grunn til å kutte ned på ansjosforbruket her i gården for dette er en bærekraftig og mektig smaksbombe!

 

 

 

 

 

 

 

Men i helvhete… sniff! Vad är det som luktar så jävligt godt här? -Distrahert sanger Jussi Björling minutter før han fikk smake sin første bit Janssons.

 

To pakker ansjos, eller et glass med «apetittsild» -det er litt lettere å fa tak i, fungerer utmerket.

12 melne skrelte poteter skåret opp i strimler, som  pommes frites.

En 3/4 pakke rømme, eller en pakke fløte. (Jeg brukte rømme for å gi litt syrlighet på toppen av det hele.)

Halvannen stor gul løk, finhakket.

Griljermel/strøssel/karve

Slik gjør man:

Kok potetstrimlene i 10 min til de er gode og myke. Finhakk løken, bland pakken med rømme ut i litt vann så det blir mer flytende. 1 dl burde holde.

Nå kommer selve manøveren:

Ta frem en ildfast form, som passer til gratenger. Legg potetene, løken, ansjosen(apetittsilden) lagvis til det fyller pannen. Hell all laken fra ansjospakken eller glasset over. Hell så i all rømmen og sørg for at alt er jevnt fordelt. Legg gjerne noen ansjoser i formasjon øverst for estetikkens skyld. Strø på kavring/strøssel til det dekker alt. Et passe tynt lag holder. I ovnen på 200 grader i ca. en time!

Nytes best med en god svensk snaps og øl. Tør vi anbefale Hallands Fläder? Ja, gjerne. (Men ikke glem at den blir du fort litt «packad» på. Jeg har empirisk grunnlag for den påstanden.)

Fløyelsmyk potetmos

Til fire personer trenger man:

Ti mellomstore skrelte melne poteter

2 ts dijon-sennep

3 ss smør

Salt og pepper

Skjær potenene i tærninger og kok dem i ca. 15 minutter. Kjør potene med stavmixer, eller mos dem hvis du har en sånn god gammeldags rotmoser. Tilsett sennep og smør. Noen sverger til 50% potet – 50% smør, det er vel og bra men det kan bli litt vel mektig som tilbehør til en tung kjøttrett. Sørg for at den blir luftig og fløyelsmyk! Ikke rør for lenge i den, den kan bli seig og kjip.

Vennskapssalat

Jeg velger å kalle denne retten for vennskapssalat fordi den består av greske kalamataoliven og tyrkiske sylteagurker. Med andre ord er det to gamle erkefiender som forenes -innenfor salatenes verden vel å merke. Denne salaten er det Kypros en gang i fremtiden forhåpentligvis vil være. Vi snakker symbolikk her altså.

Friendship salad.

Man tager:

En pakke ruccolasalat

To hjertesalat

En gul løk

Et glass greske kalamataolivener, er det med sten, fjern dem før de has i salaten (Mengden er etter eget ønske.)

3 ss Edikk (Jeg brukte en hvitvinseddik med noe urter i, det fungerte veldig godt.)

Salt og pepper

Ekstra jomfru olvivenolje

Litt fersk koriander, hvis man har det liggende

Jeg tipper fetaost hadde gjort seg og. Det brukte ikke jeg, da det var feta free saturday den dagen.

Et glass tyrkiske sylteagurker:

I tyrkiske butikker finnes de i så mange varianter at man nesten skulle tro at tyrkere faktisk har en greie for dette produktet. Det går selvfølgelig an å bruke en annen type sylteagurker, men disse fungerer best.

Slik gjør man: (Det er vel nesten unødvendig å forklare hvordan man lager en salat.)

Hakk opp hjertesalaten

Hakk løken i så tynne skiver som mulig (Hvis det ikke blir så skiver, legg dem litt i kaldt vann, så får man vekk noe av den sterke råe smaken.)

Hakk sylteagurkene i ganske små terninger.

Salat, olje, edikk, oliven, agurkene, løken has i en bolle. Rør det sammen. Pass på å ha nok salat i forhold til de andre ingrediensene -Det skal ikke bli for vassent.

Tror forøvrig det kan tilsettes mange andre potensielt egnede ingredienser i denne salaten. Bare fantasien setter grenser -men det skal selvfølgelig være et tyrkisk eller gresk produkt. Så ikke la det gå utover Egeerhavets bredder.

 

Mias vegetarspaghetti i 70-tallsdrakt.

Her stod det tidligere en oppskrift, men den vet jeg ikke hvor er blitt av. Men denne retten er ganske enkel å lage. Det er et fint bilde i hvert fall. Dette bildet avslører også at komfyren vår ikke alltid er ren. Kjøttbollene er vegetariske, det er essensielt for denne oppskriften.