Grillet rødvinsmarinert høyrygg og bibringe av okse – Le chef d’oeuvre du boeuf

Vi i matpreik er tilbake, og vi er back in black som det heter. Denne gangen med et grillprosjekt som jeg og Anders sparket igang her en ettermiddag. Kveldene hadde fått en noe svalere karakter siden månedskiftet fra Juli. En ellers pen rolig værtype, men det blåste alikevel en episk vind gjennom gamlebyen denne aftenen. Det var store navn i luften, H.C. Andersens eventyr lød gjennom det mobile telefoneringsapparat uti skumringen. Her er det opprør mot det etablerte grilleri! Fred er ei det beste men at man noget vil! Det sa Bjørnson den ene gangen han grillet.
Ferien var på hell og vi var sultne. Grillmat er i skuddet, og denne gangen skulle hverken Sven Nordin, Grillkongen Craig eller Tina Nordström medvirke i grillfesten.

Jeg valgte å kalle dette grillprosjektet -Le Chef d’Oeuvre du boeuf, altså biffens mesterverk! Det måtte bare være skrevet på et annet kulturspråk enn norsk for at folk ellers i Europa kan forstå hva vi snakker om her og la seg begeistre.

Vi dro på Grønlands basar og fant 1 kg høyrygg og 1 kg bibrine av okse. Prisen tilsammen: 200 kr. Det er de gode fete billigste kjøttstykkene som er best. Vi skulle koke dette kjøttet to fuck. Men først rødvinsmarinering. Ah, våre tenner løp i vann da denne idéen kom til oss. Vi fikk tak i en av de billigste rødvinene fra den statlige bodegaen på Grønlands basar. Den het «Pardon My French» og var i plastflaske. Det får være godt nok for oss glade knekter.

Man tar:

1 kg høyrygg av okse – hel
1 kg bibringe av okse – hel
1 flaske rødvin
2 gule løk
6 fedd hvitløk
6 store gulrøtter
1 persillerot
2 laurbærblader
1 liten bunt med bladpersille
Noen dryss tørket timian
Noen dryss hele pepperkorn, slik som grønn, rød og sort pepper
2 ss smør

Slik gjør man:

Marinér de hele kjøttstykkene i rødvin. Legg de i en kjele eller bolle, la rødvinen dekke kjøttet. Vi rakk kun en times marinering, men har man tid, kan man også la det marineres i opptil et døgn. Etter marinering heller man av rødvinen og ta frem en langpanne, eller stor ildfast form. Legg kjøttbitene i aluminiumsfolie og lag noen huller i forpakningen. Hakk grovt opp grønnsakene og legg dem omkring kjøttet sammen med rødvinen. Smøret legges også oppi. Sett hele greia i ovnen, sett temperaturen på 300 grader til å begynne med, demp den noe etter en halvtime til rundt 200 grader. Vi lot kjøtet stå i halvannen time. Det fungerte fint for at kjøttet skulle få den mørheten vi ønsket!

Fy te rakker’n! Nå er det bare å tenne opp grillen, ikke for sterk varme, kull er best, kjøp øl, ha dijonsennepen parat. Her skal det grilles! Grill kjøttet til det har fått en fin grillskorpe utenpå.

Kjøttet fikk en mørk farge. Dette opplegget hadde fått en argentiner til å hoppe av glede, det er jeg sikker på.

Sverre som oss andre klarte knapt å styre sin begeistring!

Emil, Sverre, Anders og jeg var klare for middag. Ane hadde nettopp spist så hun var tilskuer. Godt at hun ikke hadde blitt vegetarianer da.

Vi tok noen cidere til aprétif, og en ventepølse hver før kjøttbonanzaen inntraff. Tilbehør? Eh… Saus? Ja, helt riktig, den sjyen som er igjen etter bakingen i ovnen, den lager man saus av. Bland ut noen ss mel, gi det et oppkok og man har en saus. Retten er litt fargeløs sier du? Her i gården prioriteres smaker før farger! Retten er litt ensformig sier du? Gå og grin! Litt groteskt mye kjøtt for fire personer sier du? Heng med noen argentinere i en uke, kom tilbake, det var ikke så groteskt mye kjøtt alikevel!

Reklame

Klassisk millionbiff

Ah, en god gammeldags rett! Hvis du er sosialdemokrat er dette retten for deg. Ydmyk, folkelig og fra etterkrigstiden. Opprinnelig dansk -millionbøf. Får den ellers så enkle og litt stusselige kjøttdeigen til å skinne i en ny drakt! Hvor er det blitt av jernbanecaféen og tjener Boldt? (Mulig denne retten ikke nådde Korsbæk før i senere tid.) Tusen små biffer vrimler på tallerkenen. Tør vi nesten våge å kalle dette for «dirrektørmat»? Det tror jeg. Luksus er det i hvert fall. Dere løkka-hipstere som er engasjerte i å se ut, OG å spise som om dere levde på femti/seksti-tallet burde sette hake ved denne oppskriften. Den kan nemlig gå for å være meget autentisk.

Man trenger:

1 pakke kjøttdeig av storfe
1 gul løk
3 champignoner
3 ss mel
Smør til steking
Sukkerkulør (Ingen saus blir ordentlig «fin» uten dette)
Salt og pepper
2 ss tomatpuré
Min egen forundringsingrediens utenom konvensjonen – 3 små klunker med Worchestershiresaus (eller vørsjtsjørsævs som det heter)

Husk å finhakke kjøttdeigen til så små biffer som mulig i sekssifret antall. Hvis ikke får du under 100-biff, og det smaker ikke særlig godt.

grovhakk løken og champignonen. Stek løken først i smør. Den skal brunes godt, ikke svis, men få sødme. Tilsett kjøttdeigen. Tålmodighet trengs -ikke kok kjøttdeigen, gi den tid i kjelen, la væsken fordampe så kjøttet blir stekt og brunet skikkelig. Tilsett melet og la det stekes litt. Tilsett tomatpuréen og champignonen. La alt steke videre. Tilsett worchestershiresausen, sukkerkuløren og 1 dl vann. La det simre i 15 minutter uten lokk. (Blir det tørt så tilsett litt mer vann.) Tilbehør: Potetmos selvfølgelig! Brokkolien har jo kommet til Norge, så den passet også fint til.

Serveres kanskje med en kald dansk «fadøl», eller en mugge med kommunens? Jeg drakk kjellerkald Solobrus til, fytikatta! (retro-kraftuttrykk) det var forfriskende!

Kjøttkraft i tre akter

Å lage kraft er en lang prosess. Det tar ca. 6 timer. Denne oppskriften er derfor skrevet i form av et stykke som tok plass på den store scenen i Schweigaardsgate, nærmere bestemt kjøkkenet i nr. 77a.

Sceneanvisning: Det ligger en haug med kraftben på kjøkkenbenken(ca. 1 kg), en stor gul løk, én gulrot, to laurbærblad og 1 ss med hele pepperkorn. En håndfull oksehaler (ca. 0,5 kg) er også med i bildet for å gi en ekstra kraftig kjøttsmak.

1. Akt -Anskaffelsen

Jeg dro på Grønland basar og kjøpte en haug med kjøttben til 35 kr kiloen. Dette skulle bli kraft. Lørdag -ingen planer for hverken dag eller kveld- kan det bli skjønnere? I hvert fall kom jeg hjem med en mengde kjøttskav tilsvarende et lite dyr antagelig. Jeg brunet bena. Den gjengse kjøttkraft skal inneholde det man kaller «De fire store» altså gulrot, løk, purre og persillerot. Jeg hadde én gulrot og en del løk så min kraft ble litt forenklet på den måten. Det viktigste er uansett selve kjøttsmaken. Klokken var ca. 16.00 og jeg hadde nettopp brunet bena og halebitene. Nå ble det tilsatt kaldt vann så det dekket opp til kanten av kjelen. Noen av bena stakk opp, men dette sank sammen etterhvert. Så var det bare å la det ligge og småputre på 1/3 varmestyrke i 6 timer.

Det ble et kjøttben til overs. Den ga vi til bikkja.

2. Akt -Åpenbaringen

Det var blitt godt utpå kvelden. Georg og Nils var nå til stede på kjøkkenet. Det ble drukket øl, vin og spist curry. Mia hadde dratt, så nå hadde kjøkkenet fått et snev av herreklubb. Det er nå vi kommer til vendepunktet i vårt storslagne spectacle. Nils: -Jokke jeg tror du har driti deg ut. Jeg: -Ok, hvordan da? Nils: -Du har jo ikke fjernet den blå plastikkbeskytteren foran linsen på mobilkameraet ditt! Jeg: -Å, faen. (Hvor dum går det egentlig an å bli?)

Hr. Norheim setter en rød strek under til årsaken til problemet.

Ja, det var sant. Det var ikke fetteim, tåke eller skodde som har forbannet meg med dårlig bildekvalitet. Det var at jeg selv ikke hadde fjernet coveret på linsen. Da var i hvert fall det oppklart. All honnør til Nils og hans årvåkenhet.

Klokken var blitt 22.00. Det var på tide å sile kraften.

Det luktet «kraft»-ig (høhø) av gryten som hadde stått i seks timer. Jeg fjernet alle de store bena og la dem i matsøpppelet. Jeg silte kraften og fikk utvinnet store mengder med deilig fett langkokt grytekjøtt. Den sparer man til siden. Rett i fryseren. Kanskje en ungarsk gulasj vanker i løpet av nær fremtid? Kraften ble satt i kjøleskapet. Jeg var for full til å gidde å ha den over i poser nå.

3. Akt -resultatet

Dagen etter gikk jeg i kjøleskapet og fant kraften i en tilstand som jeg hadde håpet at den skulle være i. Den hadde skilt seg. Fettet hadde dannet en hard hinne over kraften som lå under med gelékonsistens. Jeg kunne hakke fettet og fjerne det som et islag på en dam.

Kraften er som den skal være: Geléaktig aspik som er klar til å legges i mindre poser og wackes inn fryseren hvor de kan ligge og drømme søtt om hvilke deilige retter de vil bli brukt som basis til i fremtiden.
Teppefallet står for tur. Lykke til med dette langvarige kokeprosjektet. Sett av en fridag, det tar jo tross alt tre akter å lage det.

Oksens leverpostei

I bydelen Grønland i Oslo er det ikke svinelever det første du bør regne med å få tak i. Halalens imperativer ruver over oss her i denne delen av byen. MEN! Fordelen er at det popper opp slaktere i dette området, med god kvalitet og lave priser! (Da uten svin i assortementet selvfølgelig.) Jeg dro på Oslo kjøttsenter og snublet over en okselever. Det eneste jeg tenkte at var fornuftig å gjøre med den var å lage en deilig postei. Jeg skaffet noe lettsaltet flesk på Rimi, siden spekk heller ikke står på innkjøpslistene i dette området. (Noe man bør ha i en postei.) Dette ble altså en slags familiepostei (Det er de butikkene kaller det når de lager farser og kjøttdeiger med kjøtt fra både okse og svin.) Eller leverpostei à la okse om du vil. Det er også grunn for å kalle denne oppskriften or en litt forenklet leverposteioppskrift.

Man tager:

500 gram okselever

500 gram lettsaltet sideflesk. (Fjern skinnet, behold spekket.)

en halv stor gul løk, grovhakket

4 ss mel

Rødt, grønt og/eller sort pepper (Det er veldig godt med litt forskjellig pepper i.)

1 cl brun akkevitt (Om du har stående) Cognac er også veldig godt i, men vær forsiktig -det setter mye smak.

To flate ss salt. (Flesket er lettsaltet og gir allerede saltsmak.)

Et par bæter hvitløk

Mmmmm… å ikke like lever? Hva? Det er jo dritgodt!

Man gjør slik:

Skjær flesket, både kjøttet og spekket i terninger. Skjær leveren i noen mindre biter, det er seigt, blodig og klissete, så ha litt fokus på renslighet under behandlingen av denne råvaren.

Hakket løk, hvitløk, flesk og lever går i foodprofessoren (Eh… Haha?) Det kjøres godt til det jevnt og fint, ha i salt, pepper og akevitt. Kjør videre, det skal bli smooth, fint og sausete.

Finn en ildfast form, dekk den med aluminiumsfolie, så blir det litt mindre å vaske opp etterpå, hell hele guffen i formen. Jeg liker å pynte toppen med farget pepper og litt ferske urter.

Stekes på 155 grader i én time!

Nytes lunt på et rugbrød med sylteagurk, stekt champignon og godt smør. En champion på koldtbordet, en suksess på brødskiven og en raddis på høytidsfrokosten!

 

Boeuf Bourguignon (Forenklet)

 En deilig og lun kjøttgryte full av smak og karakter. Jeg vil nesten si at smaken er så dyp at den er bunnløs og så moden at den er udødelig.

 En slags hverdagsutgave, da jeg ikke fikk tak i småløk og høyrygg av okse. Anders og jeg sjekket ut kjøttsenteret på Grønland. Bra butikk med stor plass. Men den hadde noen barnesykdommer åpenbart, for utvalget var begrenset og de ansatte virket noe stresset til tross for få kunder i butikken. De hadde ikke høyrygg av okse hvis egenskap er at det kan koke lenge og bare bli bedre og bedre. Jeg brukte bibringe av okse i stedet. Det er et veldig fett og benete stykke av dyret, nesten som fårikålkjøtt. Jeg forklarte dette til Anders, og hans ansikt lyste opp i det jeg nevnet ord som fett, kjøttete og smakfult. Bibringe passer i grunnen fint til slik mat. Jeg droppet å ha i bacon i gryten som man egentlig skal, siden jeg hadde bibringe. Dette er liksom bondekost. Det passer fint som helgemat! Kan gjerne lages dagen før! Den blir bare bedre av å stå over natten.

Dette er en litt forenklet og budsjettvennlig versjon av den originale burgunder-bøffen. Tror jeg klarte å holde meg under 250 kr for fire personer. Det blir da litt over femtilappen per hode, og ganske rimelig til å være slik festmat.

Til  fire personer tager man:

ca. 1,4 kg bibringe av okse, skåret i ca. 100 g store biter.

En flaske rødvin – Fant en billig på polet til 80 kr. Portugisisk.

Fire store gule løk

fem fedd hvitløksfedd delt i to

Bladpersille

Tre gulrøtter, hvor hver skåret opp i fire skiver

En neve champignoner – hele eller skåret opp

Salt og pepper etter smak

3 ss smør

3 ss mel

En neve fersk (Eller noen dryss tørket) timian, og to laurbærblad.

Tilbehøret jeg brukte var potetmos:

https://matpreik.wordpress.com/2013/03/14/floyelsmyk-potetmos/

Slik gjør du:

Ta en dyp litt stor gryte, jerngryte er optimalt.

Smøret brunes og kjøttet has i gryten og stekes godt til det er brun stekeskorpe. Løkene skjæres i to og has i. La løken også få brune seg litt. Melet has i og brunes sammen med kjøttet og løken. Nå er det bare å tilsette gulrøtter, timian, laurbærblad og vinen. Dette skal nå koke i ca. 2 timer. La det simre på svak varme under lokk. Man kan altså gjøre andre ting i mellomtiden. Etter 2 timer tilsettes champignonen og halvparten av persillen. Gryten burde ved dette stadiet se omtrent slik ut:

Så er det bare å la det koke enda tyve minutter før servereing. Bland inn resten av persillen, grovhakket. Her tør jeg å påstå at rødvin er et smart valg av drikke til. Ideelt sett en vin fra Burgund kanskje. Siden dette var en Torsdag ble det bare Farris fra stor flaske til. Rasjonelt, men forfriskende.

Ovnsbakt lettsaltet svineknoke med surkål

Howdy how… Det får’n si. Bullseye! En blanding av tysk og norsk mattradisjon her. En sprø svor, en frisk surkål, sterk sennep med mer. Svoren er som et hellig skall som beskytter det aller helligste, nemlig kjøttet. Mørt som marsipan, saftig og smakfullt. Jeg lagde en norsk tradisjonell surkål til med hvitvinseddik og det fungerte utmerket.

Til to personer:

Skaff en lettsaltet svineknoke (Du finner de i de fleste butikker, koster ikke mye.)

Salt og pepper

Tilbehør:

Surkål, sylteagurk, kokte poteter, brunet løk og Dijon-sennep.

Slik gjør du:

Vi er godt igang. Fres!

Lag en bunn av alluminiumsfolie, eller bruk en langpanne. Jeg brukte alluminiumsfolie, det er enkelt.

Sett svineknoken i ovnen på 225 grader i ca. to og en halv time. Vend knoken ca. hver halvtime, og se til at den ikke blir brent, i så fall senker du varmen.

Etter to og en halv time bør svoren være nærme sprø, sett på grillfunksjonen på 250 grader og la det grilles til du ser det er blitt sprø svor. Dunk med en gaffel på svoren for å kjenne etter.

Den skal parteres før servering. Dette kan være litt trælete, men sørg for å ha en skarp kniv til å skjære stykkene. Man får som regel til to større stykker, og en del mindre biter.

Denne kom ikke gratis, jeg ga knoken usedvanlige mengder oppmerksomhet og omtanke på slutten av stekeprosessen. Heldigvis ble resultatet deretter. Ja, det er omtrent slik den skal se ut, litt ruglete og gylden.

Jeg brukte hvitvinseddik i surkålen, det ble veldig godt. Når man serverer bør man ha noe sterkt i glasset til. Denne retten oser litt «God Jul», akevitt er ikke dumt ved siden av for eksempel. Anders ga meg tommelen opp, mens han gumlet. Da var vel dette midt i blinken? Dette knoke-opplegget passer fint som søndagsmiddag. Ja, og forresten er man flere enn to, så kjøper man bare flere knoker, så mange du får plass til i ovnen. Rund av oppover i forholdet mellom antall gjester og antall knoker. Det blir garantert spist opp!

Ovnsbakt indrefilet av svin svøpt i bacon

Tilbehøret ble salsa verde og polenta. Molto Italiano.

Det lå en frossen indrefilet av svin i fryseren. Den tok vi! Stians fangst fra en Sverige-tur i julen. -Man tager det man haver, som Skjønberg Erken sa. Det ble kjøtt i dag også. Mia: Surt blikk.

Svinet fikk nord-italienske omgivelser. Polenta og salsa verde. Nå gjelder det å holde stramt på konvensjonene, hvis ikke kommer vel Erik Fosnes Hansen med sin italienske autentiske pekefinger. Han vet jo best. Men det Fosnes Hansen antagelig glipper på er at han burde satt pris på om italienske restauranter tok betalt for leie av bestikk og blomster på bordet. Det er etter min erfaring med Italia autentisk nok! Dette var tydeligvis denne ukes digresjon.

Nå til saken:

Ovnsbakt svin

Til 3 personer trenger du:

1 Indrefilet av svin

1 pakke bacon

Dijonsennep (Så mye du foretrekker.)

Salt og pepper

Smør

Brun fileten i en panne først til den har fått brun stekeskorpe. Ta den av pannen og smør inn sennep, gni på med salt og pepper. Lag et teppe av bacon, legg skivene lagvis. Fileten rulles inn i baconteppet, og man fester baconet rundt fileten med cocktailpinner eller tannpirkere. Sørg for at baconet er godt festet rundt fileten. Sleng den i en smørt ovnsform inn i ovnen på 225 grader i 20-30 minutter. (Liker du den litt rosa, slik jeg gjør runder du nedover.) Ta fileten og ut kjenn på den. Ikke stek den for lenge, da blir den tørr!

Jeg begynte med å skjære den i to for å se om den var fint stekt. Den var lys rosa og saftig som en stukken gris!

Den skal hvile i 5 minutter etter steking.

Salsa Verde – https://matpreik.wordpress.com/2013/03/01/salsa-verde/

Polenta -Italiensk grøt? Skaff polenta, gult maismel, kok det med så mye vann at det dekker to tredjedeler av mengden polenta. Ha i mer vann hvis det blir for massivt. Den skal simre i ca. 30-40 minutter rør, rør og rør.  Vær i nærheten av den kokende polentaen, rør ofte! -Det svir seg fort. Putt en dæsj med smør i tilslutt. Mamma mia, er det rart gamle italienske landsbydamer er feite?

Dette ble en overdådig middag på en hverdag. Takk til Sverige som skjenket oss denne glade danske indrefileten av et nydelig svin.

Stekt flesk med sennepsduppe

Anders sitt kamera er bedre enn mitt… Obviously…

Ah… Den klassiske flesk og duppe. En tradisjonsrett laftet på norsk kultur og sedvane. Duppen, hva kan man si – Nordens Bearnaise!

Her har jeg tatt meg friheter og kombinert to skoler. Jeg har stekt flesket i ovnen, og puttet persille i duppen -Slik som i den danske varianten «Stegt flæsk med persillesovs». Jeg har brukt fettet fra flesket som basis for sausen -En norsk tradisjon. Retten har også et islett av fransk matkultur i form av at sausen er tilsatt to teskjeer Dijonsennep.

Til to personer trenger du:

Ca. 500 gram lettsaltet sideflesk (En pakke)

En kålrabi til kålrabistappe.

Poteter som tilbehør

Saus:

2 ss Mel

Fettet fra det stekte flesket

2 dl Melk

En håndfull hakket kruspersille

2 ts Dijonsennep

Slik gjør man:

Skjær flesket i tynne skiver og legg det i en lang ildfast form. Legg det slik at svoren peker opp, vi skal ha sprø svor. Skjær for all del ikke av svoren! Dette ser jeg folk har gjort og det er vanvittig! Svoren (sprøstekt) er prikken over i-en. Det skal knase, fettet skal sprute i ganen. Det er da himmelen åpner seg over deg og man plutselig befinner seg en tilstand av ren lykke.

Flesket skal stekes i ovnen på 225 grader i ca. tre kvarter. Her   må man bruke skjønn. Svoren skal bli sprø, dernest skal fettet utvinnes av flesket, og lages saus av. Senk temperaturen litt hvis du ser at det er i ferd med å svi seg. Snu fleskekivene et par ganger i løpet av stekingen sørg for at alle skivene får en fin gylden stekeskorpe.

Sausen:

Ta langpannen og hell ut fettet fra flesket  i en gryte. Dette er en liten manøver, så bruk grytekluter og ha full konsentrasjon. Legg langpannen med flesket tilbake i ovnen og sett på svak varme mens du lager sausen. Denne sausen er i familie med béchamelsausen eller klassisk hvit saus som det heter på bedre norsk. Melet has i kjelen og røret inn sammen med svinefettet, til det jevnes. Juster varmen forsiktig, og ikke for høyt. Melken has i, og det hele røres inn til det får en smooth og jevn konsistens.

Now this is exactly what we want guys.

Finhakket persille og Dijonsennepen tilsettes og røres inn. Nå er det bare å ta ut det sprøstekte flesket og servere det med poteter og kålrabistappe, med den deilige sennepsduppen rundt. Salt og peppre etter egen smak.

kålrabistappen:

Skrell kålrabien og skjær den i tynne skiver. Kok den under lokk i så mye vann at dekker halvparten av kålrabien. Dett tar vel en 15 min. Mos kålrabien, tilsett noe av svinefettet og rør godt inn.

Maten serveres. «Det var ekstra godt å steke flesket i ovnen da, med den sprøe svoren.» Anders, nikker samtykkende, gomlende med munnen full av mat: «Hmmjaaa! abfsolmmlutt… Gumle gumle» Vi er begge svorne fan av sprø svor!

Lykke til! (knas!)

Nakkekoteletter i ølsaus

Jaja, det ble ikke kjøttfri dag i dag heller. «Du svake menneske!» sa Mia da hun kom inn rommet og så en stor, rød, saftig nakkekotelett ligge på skjærfjølen. Jeg som hadde sagt at jeg skulle slutte å spise kjøtt på hverdager. Men det er jo så godt med koteletter! Det er ikke lett… jeg sier det. Det er faen ikke lett. Røykeslutt er barneskole i forhold til nedkutting av kjøttforbruk.

Dette er litt hår-på-brøstet-mat bare så det er sagt. Men kvinner burde også sette pris på dette. (Det er tross alt litt sødme i sausen.)

Slik begynner du:

Inviter en du holder av.

Til 2 pers. trenger du:

To nakkekoteletter

Dette er essensen: Salt, pepper, løk,nakkekotelett og en smilende bayer.

En stor gul løk

1,5dl Bayerøl, Aass eller Frydenlund (Aass anbefales selvsagt)

Noen hele grønne pepper gjør seg veldig godt, rødt pepper for den saks skykd, en peppermix er i grunnen det mest egnede. (Rødt, grønt og sort pepper i ett.) Det skal helst være knust eller malt i hvert fall. Dette tilsetter du etter smak.

2 ss smør

1-2 ss mel, etter hvor tykk du ønsker sausen.

Tilbehør:

Jeg har rødkål og poteter som tilbehør. Tradisjonelt med andre ord. Kok potetene, kjøp en pakke rødkål, nei, dropp det lag den selv. Det er enkelt.

Slik gjør du:

Salt og peppre nakkekotelettene. Her bruker man skjønn.

Smøret smeltes i en panne, løken stekes til den er gjennomsiktig. Legg kotelettene i pannen og skru varmen til litt under middels sterk. (Løken skal brunes og glaseres men ikke svi seg.)

Man ser at blodet syder ut av kotelettene. Dette er riktig. Kotelettene er såpass fete at steketiden er relativt lang. Jeg steker dem ca. ti min på hver side. (Det skal være en ganske  tydelig stekeskorpe på dem. Ikke snu dem før
de har fått en fin mørkebrun skorpe på hver side.)

Når koteletten har fått fin stekeskorpe tilsetter du mel, stek melet, rør det ut, sørg for at det ikke klumper seg!

Nå skal ølet helles i. Du heller ca. 1,5 dl. Ønsker du en mer intenst ølsmak, heller du i mer. Men ikke overdriv.

Ølet skal ikke overdøve de andre smakene.

Etter at du har rørt litt rundt vil du se at sausen tar form av en slags glasur.

Det er sødmen fra ølet og løken som i smelter sammen. Dette vil vi ha!

La alt koke i ca. 5 minutter. Og server!

 

 

 

 

Mmmm… Glasert i øl! (Serveres med bayer eller iskald duggfrisk Ringnes pilsner.)