Brunkål og flesk

Brunkål og flesk nytes best med en duggfrisk Ringnes pilsner og en skarp en ved siden av.

Ah, en ekte klassisker innen nordisk mattradisjon! Selv om det er en noe vinterlig rett så kan den godt nytes under sommerlige forhold. Damene var ikke tilstede denne kvelden, jeg inviterte Anders på en liten lekkerbisken, noe riktig Man Food kan man si! Fett, søtt, salt og mektig. Jeg hadde et stykke lettsaltet sideflesk i fryseren, jeg kjøpte to kål hoder hvorpå ett og et kvart kålhode gikk med i kokingen av denne retten. Brødrene Price kaller denne retten for Laura-mat, referansen her er selvsagt hentet fra den danske klassiske serien Matador, hvor mat spiler en sentral rollle. Laura, den stakkars kokken som har tjent kjøkkenet til Herr Bankdirektør Varnæs’ familie i flere tiår, serverer gladelig en god porsjon brunkål og flesk. Selv i det gamle borgerskapet kan denne retten altså bli servert uten at noen rynker på nesen i ønske om noe mer raffinert.

Hva er brunkål spør du kanskje om?

Brunkålen er kål stekt lenge i sukkerlake, en slags kandisert kålstuing. Mektig, rik på smak og uovertruffen. Jeg krydret den med spisskummin, kardemomme, pepper, salt og noen løkbåter for den lille ekstra sødmen. Ja, den skal være søt! Kålen skal spises, kålen skal fises!

Dette kan fort ta to-tre timer, så gjør noe annet mens maten koker, forresten, hadde ikke du en roman du skulle skrive? Du får rablet ned minst et kapittel i mellomtiden her.

Man trenger:

Et stykke lettsaltet eller usaltet sideflesk (Har man usaltet sidelfesk skal kålen saltes betraktelig mer.)

Et stort kålhode, type hvitkål

Brunt sukker (Ja, det skal være brunt og fint sukker, raffinert sukker gir ikke den samme fargen.)

En drøy spiseskje med meierismør

Tilbehør kan være rugbrød med smør, jeg la noen poteter i gryten omtrent en halvtime før servering.

Krydderier:

Her kan man være kreativ og følge hjertet og smak. Selv bruker jeg mye hele spisskumminfrø, litt malt kardemomme, noen hele pepperkorn og malt pepper og salt. Jeg vil tro at muskat også er ideelt som krydder.

Slik gjør man:

Hakk opp kålen i strimler eller biter.

Store fine kålbåter, her har vi kålglede på høyt nivå!

Hakket kålglede på høyt nivå…

Lag en sukkerlake av vann, brunt sukker og smør.

Fres! Smør og brunt sukker kan bli ordentlig bøllete når de havner i samme gryte!

Nå begynner selve moroa. Kålen has i gryten, legg lokk på og la det hele koke lenge. Vi snakker en times tid, til det blir brunt og fint.

Legg fleskestykket godt nedi kålen, smakene skal blandes godt. Fleskiliscious!

Ok, nå er det halvannen times koking. Det kan også med hell kortes ned litt, hvis man heller i litt vann og setter opp varmen. En trykkoker er jo veldig praktisk hvis man skulle ha årlig tid.

Etter vel to og en halv time så er det bare å skjære opp flesket, kjøttet skal være rimelig mørt nå. Jeg har en deilig Bornholmsk akevitt stående som jeg valgte som aftenens sidevogn, og det passet utmerket til. Dette er billig mat, god på smak og alltid en vinner!

Lykke til og god apetitt!

Reklame

Kjøttpudding

Ah, en saftig kjøttpudding som Søndagsmiddag, hva er vel bedre? En klassisker blandt klassikere, en pudding blandt puddinger, en chef d’oeuvre blandt nordiske retter basert på prosessert kjøtt!

Her var det et realt kjøttmåltid som var forespørselen, og jeg tenkte, hvorfor ikke en deilig kjøttpudding, med fine strimler av lettstekt kål med gulrøtter grovt à la Jullienne langs kantene? Jeg oppsøkte Gyldendals store kokebok, 1961-utgaven selvfølgelig. Der finnes gode klassiske oppskrifter, noe matmotebransjen kaller for retro-mat, jeg derimot mener disse rettene er i skuddet som aldri før. Skulle det bryte ut krig og handelsblokkader kan man alltids lage en krigspudding, hvor man da kan justere forholdet mellom kjøttdeig og kål mer i kålens favør. Skulle ønske jeg hadde kameraet, men det ble et lekkert mobilfoto i stedet, litt i stil med Gyldendals store norske.

Du trenger:

400 gram kjøttdeig av okse/kalv/storfe
2 egg
3 ss mel
1 halv gul løk, raspet eller finhakket
1/4 hvit kål
1 dl fløte
Krydderier:
Salt
Pepper
1/2 ts Malt muskat
1/2 ts Kardemomme

Grønnsaker:

Gulrøtter, strimlet eller grovhakket
Grønne erter
Brokkoli eller blomkål

Alt sammen dampet (Fyll kjelen med bare litt vann og damp grønnsakene så ikke smaken forsvinner ut i kokevannet.)

Bland alt sammen bortsett fra kålen til en deig, rør godt om til det nesten blir litt seigt. Smør inn en form med fett, enten smør eller olje. Skjær kålen i korte og tynne strimler, og stek i ca. 20 minutter i smør. Tilsett den stekte kålen deretter i kjøttblandingen. Kjøttblandingen has i formen og settes til sidenn. Nå har man tid til å tilberede det man vil ha ved siden av, henholdsvis den nevnte grønnsaksblandingen og poteter.

Legg formen med kjøttpudding i et vannbad som dekker ca. halve formen. Puddingen settes i ovnen på 200 grader i tre kvarter.

Når den er ferdig, ta en tallerken over formen og utfør samme manøver som når du lager din Tortilla con Patatas -nemlig snu formen slik at den lander smooth som silke på tallerkenen. Fyll på med grønnsaker i og rundt, brun saus er veldig anbefalt til! Invitér dine venner og se der: «De har jammen klart å imponere i aften også Fru Berg!»

Jeg prøvde et glass duggfrisk Farris Bris nøytral smak til retten, men jeg tror nok øl eller vin også vil passe fint.

God fornøyelse!

Russisk bortsj med oksekjøtt

Strasboudje!

Så var det på tide å få tent den olympiske entusiasmen som hadde ligget og ulmet i fire år. En russisk aften var på sin plass, vi skulle se åpningsseremonien og man kan ikke se en gjennomgang av Russlands fantastiske historie og kultur uten å nærmsest drikke den kjente røde suppen som de (altså russerne) er så glad i.

Et ballettnummer var noe av høydepunktene fra showet, balletten tok for seg Tolstojs «Krig og fred» som Nils mente var den beste boken han noensinne hadde lest. Vi som ikke hadde lest den fikk forklart handlingen underveis, og skjønte etterhvert at dette faktisk er et fantastisk stykke verdenslitteratur, som vi absolutt bør lese. Den russiske kulturen flommet brutalt gjennom kjøkkenet som ridende kosakker over de østeuropeiske stepper! Vi spiste sylteagurker nærmest ad libitum, hadde det ikke vært for at jeg var flittig med øldrikkingen underveis hadde antagelig magen min blitt sur som etter en bedre epleslang i barndommen.

Stravinskijs «Vårofret» akkompagnerte store deler av seremonien, det var et åpenbart valg av musikk. Det må også nevnes at vodka ble et sentralt innslag denne kvelden. Med vår spesiallagde dill-vodka ville det være sikkert at ingen skulle forlate denne feiringen av russisk kultur gjennom tidene uten å ha fått i seg «nok» vodka, og nok dill. Emil hadde med seg ekte russisk vodka, som smakte forbausende likt vår, bare uten dill. «En nøytral og god smak» som det heter i polets beskrivelse av en god vodka.

Dette er slow food, sett av litt tid, kjøttkraften kan småkoke så å si uten oppsyn, så gjør gjerne noe annet i mellomtiden. For eksempel å fordype seg i russisk litteratur og kunstmusikk.

Man trenger:

Ca. 8stk. rødbeter, skrellede og ganske smått ternede
En halv vanlig kål, strimlet
To gule løk, finhakket (Rødløk er jo også fint med tanke på fargen.)
Fem, seks oksehaler (Eller bibringe eller annet fett kjøtt, svin fungerer også bra)
Seterrømme, eller ekte russisk smetana -som jo er mest autentisk
Poteter – ternede, tilsett dette dersom man vil at suppen skal være litt mektigere
Krydderier: Masse fersk dill- finhakket, to båter hvitløk -grovhakket, to-tre laurbærblader, salt og pepper

Rødbeter, en fantastisk råvare!

Ekstra godt: Ta i litt lake fra saltagurker for den østeuropeiske syrlige litt spesielle smaken, smak det til (de må være salte, ikke de norske «franske» søte)

Man kan også ha i noen skvetter hvit edikk for syrlighetens skyld

Oksehalene skal kokes opp i nok vann til at de blir tildekket. La dette koke med alt kryderiet, inkludert løken i ca. to timer.

Når kjøttet kan plukkes fra bena uten motstand er kraften klar. Ta opp oksehalene, la de renne litt fra seg og ha dem på en fjøl. Fjern fettet og kjøttet fra oksehalene, eventuelt kast fettet, eller behold det i suppen for den fete gode varmende ekstremt lite kolestrolvennlige smaken. Vi valgte å ha i noen biter.

Oksehalene er klare for to timers lett forvelling.

Det som skal tilbake i suppen er kjøttet, bena kan godt være i utover, men la de ligge igjen i gryten ved servering.

Rødbetene og kålen skal i. Nå skal det koke i yttterligere en time for at smakene skal blande seg sammen. Når kålen er gjennomrød begynner suppen å bli ferdig.

Ai! Det kokte litt vel mye på et tidsunkt! Men her er den straks ferdig! Rødbet setter farge men vi rakk å tørke opp rødbetsølet før det satt som maling.

Server med seterrømme på toppen, ah, божественный!

Nei, dette er ikke jernbanearbeidere utenfor byen Petrozavodsk i Karelen i Russland som spiser lunsj, dette er russisk aften i Schweigaardsgate.

Vi diskuterte selvfølgelig Russlands homo-politikk og kom frem til at Homoseksuell på russisk er «Gomoseksualista» da russerne altså har ikke bokstaven h i språket sitt. Ikke rart de da ikke er så begeistret for at folk med en viss type legning skal introdusere et ord som de fleste ikke klarer å uttale ordentlig!

Uansett, bortsjen, bortsj? bortrsj? Samma det, det gikk ned, og smakte nydelig! Det ble altså en uforglemmelig… og litt forglemmelig aften etterhvert. I kjent russisk stil. Her er et bilde fra et konsept som ligner «Russisk aften» som heter «Russisk dag». Neida, det må ha vært noe blits inni bildet tror jeg. Vi ser muligens et tilfelle av slavisk temperement hos Emil på dette bildet.

Spasiba Bolsjoj!

Stampet surkål, Sauerkraut

Friskt, syrlig og smakfullt. Den klassiske tyske sauerkraut!

Surkålbeltet strekker seg helt fra Frankrike i vest til Russland i øst. (Kanskje til og med inn i Asia hvis man regner Kimchi som surkål.) Ah, den deilige naturlige syrligheten som akkompagnerer et litt tyngre kjøttmåltid, eller kan brukes i salat, eller en deilig syrlig suppe (Ja, den suppen du fikk på Praha/Polen-skoleturen den kvelden lærerne arrangerte tur til restaurant med typisk nasjonalt kjøkken, hvorpå alle sa, «Ugh, denne maten smaker litt kjedelig, litt østblokk.» Jeg derimot tiet og nøt måltidet i stillhet.) Denne type surkål skiller seg fra norsk surkål, de to må ikke forveksles. Prinsippet er at kålen ligger i saltlake og fermenterer og lager sin egen syrlige smake ut ifra kulturen som oppstår i gjæringsprosessen. Det er veldig sunt og vitaminrikt. Dette er gammel tradisjonell europeisk mat som folk spiste om høsten og vinteren for å få i seg den viktige næringen.

Man trenger:

Ta et tomt stort syltetøyglass eller lignende, kanskje en liter er nok, jeg har en trelitersbeholder da jeg ofte bruker mye surkål i mat.

Til en liters beholder ta:

1-2 hvite kålhoder, kun vinterkål går an å bruke (sommerkål eller spisskål fungerer ikke)
Havsalt, eller naturlig salt. Ikke det derre teite helsesaltet, det smaker ikke godt, og fungerer ikke til dette
En skarp kniv, eller mandolin, eller hvis man er heldig: En ekte tysk tradisjonell trebladet kålskjærer.

Man kan krydre surkålen med forksjellige ting. Tyskerne bruker enebær, polakkene bruker gulrot, franskmennene hvitvin osv. det finnes mange skoler og det meste går an å bruke.
Anbefalte krydderier: Karve, kummin, koriander, gulrot og enebær.

Slik gjør man:

Kutt kålen i så fine strimler som mulig! Bevar kålskalkene, de kan nemlig brukes til å holde kålen nede i glasset senere. Deretter legg kålen i en stor bolle og hell saltet over. Beregn en kanskje 4-6 ss salt per kålhode. (Omtrent middels stort.) La kålstrimlene ligge i salt en liten stund.
Imens: Kok opp vann og legg norgesglasset, eller beholderen oppi.
Dette for å sterilisere glasset.

Man ser etterhvert at saltet får kålens væske til å trekke ut. Klem litt på kålen for å få ut væsken. Begynn å stampe kålen inn i glasset. Stamp godt, ikke la det være luftehull, væsken skal til slutt dekke kålen slik at det blir lufttett.

La skalkene presse kålen ned i det du lukker lokket på glasset. Nå skal det ligge og fermentere på kjøkkenbordet i en uke. Den trenger intet stell eller vedlikehold i løpet av denne uken. Det eneste den trenger er å høre hver dag er at den er ser fin ut. Gjæringen vil gå sin gang. Legg en tallerken under glasset i tilfelle boblingen tyter ut av glasset.

Etter en uke, legg den i kjøleskapet. Kan brukes med en gang, men hvis du vil ha en ordentlig modnet versjon, la den stå i seks uker til. Dette er syltet mat, så det holder lenge!

Passer til tunge svineretter og julemat hovedsaklig.

Spaghetti alla Bolognese – Vår egen variant

Ah, Viva Italia! -Det er som man formelig kan sanse morgenduggen på de sentralitalienske gressletter. Bologna, Emiglia Romagna! Landsbyene, kvinnene, alt! Klesvask som henger ut mellom det slitte og trange bygårdene, mødre som kjefter på sine late og bortskjemte mammagutter, scootere som brummer og tuter langs de krumme veiene, italiensk temperament! Og kvinnene, hvor er de yndige der de sitter langs fontenen på landsbyens brostensdekkede plass og fniser hver gang de hører plystring og lovord fra de amorøse ragazzi som farer forbi. Gamle gubber sitter på caféene og diskuterer hett, duer som letter fra kirkespiret i solnedgangen. Ja, vi skal ha Il Gusto d’Italia! Operaens hjemland, turistfellenes hjemland. Roberto Baggios vugge!

Spaghetti Bolognese har vært kjent i Norge i årtier. Fra nittitallets «Spaghetti med kjøttsaus» til den moderne mer avanserte varianten. Jeg og Anders satte sammen vår versjon av denne tidløse klassikeren. Slik gikk det:

Vi brukte relativt billig spaghetti, så man bør seff kjøpe noe ordentlig ferskt eller noen av de dyrere finere typene. Det er forskjell på pastaen.

Man tager:

400 g kjøttdeig, eller mal opp noe litt røft oksekjøtt, type høyrygg.
Chorizo-pølse etter smak (Gjerne en god, men den skivede fungerer også.)
Bacon etter smak
2 gulrøtter
1 persillerot
1 boks skollede tomater
4 fedd hvitløk
Diverse tørkede urter (Basilikum, timian eller oregano.)
1 ss smør
Et lite islett med peperoncini (tørket chili) eller noe vanlig chilipulver.
1/2 dl oksefond/en halv terning kjøttbuljong/ 1 dl oksekraft
50 g andelever (Det hadde ikke vi desverre, men det er anbefalt.)
2 dl rødvin
1 gul løk
2 tomater, hvis man har liggende

Slik gjør man:

Saus:
Brun kjøttdeigen og finnhakket løk godt først i en panne. Rasp gulrot og persillerot og tilsett i pannen. Når alt er velstekt tilsett tomatene, hvitløken, urtene, rødvinen og kraften. La det koke så lenge som du får tid til. Gjerne en time. Tilsett så leveren, hakket i små biter og la det simre i et kvarters tid.

Pastaen:

Det er noen ting man bare må passe på når man koker pasta. Sørg for at den er passe kokt, ca. 6 minutter for tørket spaghetti. Kokevannet trenger kun salt. Hell av vannet og rør sausen inn med pastaen, la det koke i ett minutt ekstra sammen. Det blir ikke det samme når man serverer sausen og pastaen hver for seg, maten trenger å røres sammen til ett. Dette er både den originale og beste metoden.

Italienere er noen sniker både når det gjelder å fylle ut en restaurant-regning og late som om de slår seg på fotballbanen. Men pasta kan være godt en gang i blandt. Sausen var fortreffelig, men vi skulle gjerne hatt bedre pasta. Vi nøt øl til pastaen Stupendo! Magnifico! Fantastico!

Da er det ikke noe annet å si enn buon apetitto og grazie arriverderci!

Grillet rødvinsmarinert høyrygg og bibringe av okse – Le chef d’oeuvre du boeuf

Vi i matpreik er tilbake, og vi er back in black som det heter. Denne gangen med et grillprosjekt som jeg og Anders sparket igang her en ettermiddag. Kveldene hadde fått en noe svalere karakter siden månedskiftet fra Juli. En ellers pen rolig værtype, men det blåste alikevel en episk vind gjennom gamlebyen denne aftenen. Det var store navn i luften, H.C. Andersens eventyr lød gjennom det mobile telefoneringsapparat uti skumringen. Her er det opprør mot det etablerte grilleri! Fred er ei det beste men at man noget vil! Det sa Bjørnson den ene gangen han grillet.
Ferien var på hell og vi var sultne. Grillmat er i skuddet, og denne gangen skulle hverken Sven Nordin, Grillkongen Craig eller Tina Nordström medvirke i grillfesten.

Jeg valgte å kalle dette grillprosjektet -Le Chef d’Oeuvre du boeuf, altså biffens mesterverk! Det måtte bare være skrevet på et annet kulturspråk enn norsk for at folk ellers i Europa kan forstå hva vi snakker om her og la seg begeistre.

Vi dro på Grønlands basar og fant 1 kg høyrygg og 1 kg bibrine av okse. Prisen tilsammen: 200 kr. Det er de gode fete billigste kjøttstykkene som er best. Vi skulle koke dette kjøttet to fuck. Men først rødvinsmarinering. Ah, våre tenner løp i vann da denne idéen kom til oss. Vi fikk tak i en av de billigste rødvinene fra den statlige bodegaen på Grønlands basar. Den het «Pardon My French» og var i plastflaske. Det får være godt nok for oss glade knekter.

Man tar:

1 kg høyrygg av okse – hel
1 kg bibringe av okse – hel
1 flaske rødvin
2 gule løk
6 fedd hvitløk
6 store gulrøtter
1 persillerot
2 laurbærblader
1 liten bunt med bladpersille
Noen dryss tørket timian
Noen dryss hele pepperkorn, slik som grønn, rød og sort pepper
2 ss smør

Slik gjør man:

Marinér de hele kjøttstykkene i rødvin. Legg de i en kjele eller bolle, la rødvinen dekke kjøttet. Vi rakk kun en times marinering, men har man tid, kan man også la det marineres i opptil et døgn. Etter marinering heller man av rødvinen og ta frem en langpanne, eller stor ildfast form. Legg kjøttbitene i aluminiumsfolie og lag noen huller i forpakningen. Hakk grovt opp grønnsakene og legg dem omkring kjøttet sammen med rødvinen. Smøret legges også oppi. Sett hele greia i ovnen, sett temperaturen på 300 grader til å begynne med, demp den noe etter en halvtime til rundt 200 grader. Vi lot kjøtet stå i halvannen time. Det fungerte fint for at kjøttet skulle få den mørheten vi ønsket!

Fy te rakker’n! Nå er det bare å tenne opp grillen, ikke for sterk varme, kull er best, kjøp øl, ha dijonsennepen parat. Her skal det grilles! Grill kjøttet til det har fått en fin grillskorpe utenpå.

Kjøttet fikk en mørk farge. Dette opplegget hadde fått en argentiner til å hoppe av glede, det er jeg sikker på.

Sverre som oss andre klarte knapt å styre sin begeistring!

Emil, Sverre, Anders og jeg var klare for middag. Ane hadde nettopp spist så hun var tilskuer. Godt at hun ikke hadde blitt vegetarianer da.

Vi tok noen cidere til aprétif, og en ventepølse hver før kjøttbonanzaen inntraff. Tilbehør? Eh… Saus? Ja, helt riktig, den sjyen som er igjen etter bakingen i ovnen, den lager man saus av. Bland ut noen ss mel, gi det et oppkok og man har en saus. Retten er litt fargeløs sier du? Her i gården prioriteres smaker før farger! Retten er litt ensformig sier du? Gå og grin! Litt groteskt mye kjøtt for fire personer sier du? Heng med noen argentinere i en uke, kom tilbake, det var ikke så groteskt mye kjøtt alikevel!

Fiskekaker av torsk med dill

En gang jeg var i Fauske, en bygd utenfor Bodø besøkte et av disse sagnomsuste ølpolene de tidligere hadde der oppe. Et av dem solgte fiskekaker, altså en butikk hvor man utelukkende kunnne kjøpe øl og fiskekaker. Fiskekakene var gode, og ølen fungerte utmerket som både rusmiddel og smakfullt følge til kakene. Disse kakene jeg har oppskriften på her ble improvisert frem på mitt kjøkken etter jeg hadde tint halvannen frosne torskeblokker. Annen verdenskrig er slutt, så man trenger ikke å drøye kakene med alt for mye mel heller, heldigvis. Men takk til Skjønberg Erkens oppskrifter fra 1941 på melkaker, falsk fiskegrateng, og krigsgrøt I, II og III. Det falt sikkert i smak det også.

Man trenger:

1-2 torskeblokker, eller tilsvarende mengde fersk torsk (Ikke bruk for dyr og fin fisk, det er ikke nødvendig med byens dyreste og fineste stykke fisk, for all del bruk gjerne annen fisk, jeg bare valgte torsk. passende fisk kan være sei, lyr eller lignende.)
En halv løk
5 ss mel
2 egg
1 dl melk
Fersk dill
En kvart purreløk
En liten klype malt muskatnøtt
Salt og pepper

Slik gjør man:

Kjør fisken og løken sammen med egg, melk, mel og dill. Vær raus med dillen! Finhakk purreløken og tilsett sammen med krydderet. Rør godt om.
Når kakene skal stekes, bruk rislapp-teknikken. Legg karbonadestore deigflater i pannen og stek på litt over middels styrke. Vend kakene når de har fått fin og gylden stekeskorpe. Det tar ofte noen minutter så vær tålmodig.

Kan serveres med klassisk hvit fiskesaus, asparges og poteter slik jeg gjorde. Kan puttes i kjøleskapet og brukes som pålegg toppet med den klassiske sauce mayonnaise. Majones altså.

Det er utrolig trendy å sammenligne matglede med seksuell nytelse, man hører de sier det på fjernsynet, «These cakes are better than sex», «I just got sushigasm», «pizza er litt som sex…» osv… På tide å innføre den type trendy matpreik, jeg gir det et forsøk:

Fiskekaker av torsk i hvit saus for meg har omtrent like høy fornøyelsesverdi tilsvarende 0,6 ganger et samleie.

Eh…
Ble ikke så kult.

Men uansett

-Lykke til med fiskekakelagingen!

Sterk thailandsk torskesuppe

Who! Det brant godt i ganen si!

Ah, en tropisk aften i Oslo som denne krever tropiske tiltak, slik som en sterk suppe og en halvannenliters med Farris. Jeg kom hjem fra en øving, jeg hadde noen matvarer i en pose fra Kiwi. Deriblandt røde chilier. Holy shit de var sterke. Jeg hadde et par blokker frossen torsk som jeg tinte, jeg begynte å lukte et fjernt orientalsk land som er kjent for en kulturutveksling i ekteskapsformat, veldig lite human form for boksing og en «sterk» matkultur: Thailand. Smilets land!
En gang for lenge siden var jeg der, damene viste ofte frem gjenstander i porselen og tre og spurte om jeg ville kjøpe disse og ta dem med hjem til kjærestene mine.

Du trenger følgende for 2-3 personer:

Currypaste:
3 røde chilier
1 ss matolje
1 halv gul løk
1 halv stor ingefær
3 fedd hvitløk
2 ss tomatpuré

Suppen:

Strimlede grønnsaker av eget valg (Jeg tok en blanding av kål, gulrot og brokkoli)
En liten boks kokosmelk
Thailandsk fiskesaus (fungerer som soyasaus, smak til hvor salt det skal være)
En halv kube frossen tosk, tines i vann evt. før bruk
1 lime

Laging av currypaste:

Fjern frøene fra chiliene og vask dem. De grovhakkes sammen med ingefær, hvitløk og løk. Stek bitene i olje i ti minutter og kjør det så til en jevn masse.

Blue Dragon rød currypaste -not, her er det hjemmelaget shit på bordet. Er du sart overfor sterke smaker, spar litt av curryen til senere på et glass i kjøleskapet. Den holder ganske lenge har jeg inntrykk av.

Stek currypasten godt etter den er kjørt også så sødmen kommer frem.
Ha i vann, ca. 1,5 til 2 liter, kommer litt an på hvor sterk du vil ha suppen. Tilsett grønnsakene og kokosmelken når det hele koker. Skjær opp lime i båter og skvis ut saften så godt du kan i suppen. La det simre i 10 minutter og tilsett torsken. Den skal trekke litt, og etterhvert falle fra hverandre i biter som vil fordele seg lekkert rundt i suppen. Ikke kok suppen noe videre etter dette da torsken fort kan bli litt tørr av å koke for lenge.

«Jeg er min egen thaikone, jeg tilfredstiller meg selv og jeg lager thaimaten min selv.» -Sitat, morgendagens nordiske og likestilte menn.

God suppelaging!

Klassisk millionbiff

Ah, en god gammeldags rett! Hvis du er sosialdemokrat er dette retten for deg. Ydmyk, folkelig og fra etterkrigstiden. Opprinnelig dansk -millionbøf. Får den ellers så enkle og litt stusselige kjøttdeigen til å skinne i en ny drakt! Hvor er det blitt av jernbanecaféen og tjener Boldt? (Mulig denne retten ikke nådde Korsbæk før i senere tid.) Tusen små biffer vrimler på tallerkenen. Tør vi nesten våge å kalle dette for «dirrektørmat»? Det tror jeg. Luksus er det i hvert fall. Dere løkka-hipstere som er engasjerte i å se ut, OG å spise som om dere levde på femti/seksti-tallet burde sette hake ved denne oppskriften. Den kan nemlig gå for å være meget autentisk.

Man trenger:

1 pakke kjøttdeig av storfe
1 gul løk
3 champignoner
3 ss mel
Smør til steking
Sukkerkulør (Ingen saus blir ordentlig «fin» uten dette)
Salt og pepper
2 ss tomatpuré
Min egen forundringsingrediens utenom konvensjonen – 3 små klunker med Worchestershiresaus (eller vørsjtsjørsævs som det heter)

Husk å finhakke kjøttdeigen til så små biffer som mulig i sekssifret antall. Hvis ikke får du under 100-biff, og det smaker ikke særlig godt.

grovhakk løken og champignonen. Stek løken først i smør. Den skal brunes godt, ikke svis, men få sødme. Tilsett kjøttdeigen. Tålmodighet trengs -ikke kok kjøttdeigen, gi den tid i kjelen, la væsken fordampe så kjøttet blir stekt og brunet skikkelig. Tilsett melet og la det stekes litt. Tilsett tomatpuréen og champignonen. La alt steke videre. Tilsett worchestershiresausen, sukkerkuløren og 1 dl vann. La det simre i 15 minutter uten lokk. (Blir det tørt så tilsett litt mer vann.) Tilbehør: Potetmos selvfølgelig! Brokkolien har jo kommet til Norge, så den passet også fint til.

Serveres kanskje med en kald dansk «fadøl», eller en mugge med kommunens? Jeg drakk kjellerkald Solobrus til, fytikatta! (retro-kraftuttrykk) det var forfriskende!

Sushi – makiruller vegetar

Ohayu Gozaimas!

Definisjonen på sushi er ikke nødvendigvis rå fisk, det er risen med eddiken og sukkeret som er noe av prinsippet i begrepet sushi. Man trenger 10 års utdannelse for å bli sushikokk. Njaaa, joda. But, but, but come on… Det går da an å lage det selv også etter litt øvelse. Jeg lagde sushi selv for første gang da jeg var femten år. Av og til forfører jeg kvinner med sushi. Det er den perfekte date-mat. Invitér en du har i kikkerten til å komme og være med å lage sushien, spise den og voilà dere har et vellykket stevnemøte.

Makiruller er en av sushirettene som går inn i et tradisjonelt japansk sushimåltid. Ris, fyll, bråk og tang rullet sammen.

Sushi til 3 personer – Man trenger:
400 g sushiris, risedikk, sukker, soyasaus, sushirullematte, plastikkfolie, tangplater(Yaki Nori), Wasabi og syltet ingefær.

Mitt fyll besto av følgende:

Parpika, vårløk, champignon, agurk og mango.

I tillegg en japansk omelett som kalles Tamago, det lages som en vanlig omelett bare at du heller et lag med eggerøre, bretter det sammen, legger et nytt lag med eggerøre og lar det brettes sammen lagvis for å få luftighet. Pisk røren godt før du steker den. Bruk 3 egg for å få en passe omelett. Ikke tilsett noen andre ingredienser i selve omeletten. Den skal være pur og ren.

Ris:

Kjøp grøtris, eller sushiris -Det skal være av typen arborio. Grøtris fungerer greit hvis det ikkke er tilsatt sukker i den. Geisha er passende.

Ca. 400 g ris (En halv pakke Geisha/hel pakke sushiris)

Vann ut risen, da blir den mye bedre! La den stå i kaldt vann, gjerne i en time hvis du har tid til det.

Det skal være 1 del ris, og litt over 1 del vann i kjelen. La det småkoke i 20 min. Kjenn på risen underveis, ikke la den bli for mye kokt.

Riseddik: Kok forsiktig opp 6 dl riseddik og 3 ss sukker. Avkjøl etter at sukkeret har smeltet.

Legg den kokte risen på et fat eller noe lignende så det kan avkjøles hurtigere.

Rør forsiktig inn sukker og eddik-laken. Riskornene skal ikke moses til en grøt.

Ha en skål med vann til å ha på hendene underveis så ikke risen kleber når du legger ut risen. Legg tangplatene på rullematten. Legg et tynt lag med ris så det dekker halve platen. Ønsket fyll puttes på risen.

Her valgte jeg egg, vårløk, paprika og sesamfrø. Arigato!

Rull som om du skulle rulle ditt livs joint! (Eller rullings, eller noe annet som du kan relatere deg til.) Pass på at det blir stramt og solid. Kutt makirullen i litt tynne skiver så ikke bitene blir or store.

Inside outs:

Denne varianten krever at du legger plastikk på trematten, og risen under tangplaten, slik:

Rull!

Så er det bare å kutte opp de deilige makiene og servere med spesialsaus, wasabi og ingefær.

Spesialsaus:

1,5 dl soyasaus, en skive lime, en kvart løk skåret i strimler, 1 ss risedikk, 1 grovhakket fedd hvitløk, hvis du har -en cl sake eller hvitvin. Fersk finhakket koriander passer fint til hvis man vil ha en frisk variant.
Kokes i 5 minutter, siles og servér! Makien dyppes i sausen.

Nå er det ikke mer å forklare. Man kan se alle filmene til Kurosawa en kveld og spise vegetarsushi. -Bærekraftig temakveld. Nytes med sake, te eller en iskald Ringnes pilsner.